Bergens Aftenblad
Bergens Aftenblad var en dagsavis som ble utgitt fra 1880 til 1942. Avisen var partiet Høyres hovedorgan i Bergen.[1][2]
Avisen ble etablert i desember 1879 og utkom med sitt første nummer på nyåret, som korrektiv til venstreavisen Bergens Tidende. Blant grunnleggerne var banksjef Jørgen Breder Faye og skolestyrer Edvard Hambro.[1]
I 1889 ble avisen slått sammen med De Bergenske Adressecontoirs-Efterretninger. Den holdt til i en vakker jugendbygning som ble totalskadet i bybrannen i Bergen i 1916. Dette hindret ikke avisen i å utkomme neste dag, mandag 17. januar 1916, med overskriften: BYENS CENTRUM LAGT I ASKE.[1][3]
Avisen ble nazifisert i januar 1942, og utgivelsen opphørte 21. april 1942.[4]
Etter frigjøringen ble forlagsrettene kjøpt av Morgenavisen. Mangeårig redaktør av Bergens Aftenblad, Erling Lauhn, ble redaktør av den «nye» Morgenavisen, som også ble en Høyre-avis.[5]
Sjefredaktører
- Rudolph Sauerzapff 1880–1888
- Robert Hirsch 1888–1890
- Thorstein Diesen 1890–1898
- Christian Michelet 1898–1913
- Øvre Richter Frich (nyhetsredaktør) og Adolph Helwig (politisk redaktør) 1913–1914
- Adolph Helwig 1914–1917
- Lorentz Vogt 1917–1919
- Peder Wilhelm Schmidt 1919–1923
- Birger Gotaas 1924–1925
- Johan Nordahl-Olsen 1925–1932
- Jon Dugstad 1932–1936
- Doery Smith 1936–1938
- Erling Lauhn 1938–1942
- Gerhard Severud (innsatt av NS) 1942
Referanser
- ^ a b c Strand, Odd (1999). Bergensk presse i tre århundrer. Bergen: Bergens presseforening. s. 42–43, 52–59,. ISBN 82-995081-1-8.
- ^ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969: en bibliografi: alfabetisk fortegnelse. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 52–55.
- ^ Nicholas Møllerhaug: «Brannherja Bergen var ein ruinhaug». Bergensavisen 19. september 2020
- ^ Foss, Gunnar Tønjum (1990). Den undertrykte presse: Bergenspressen og sensurapparatet 1940-1945. Bergen: Sigma forlag. s. 50–52. ISBN 82-90373-48-1.
- ^ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969: en bibliografi: alfabetisk fortegnelse. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 307.
Portal: Litteratur
