Gulgåseblomslekta
| Gulgåseblomslekta | |||
|---|---|---|---|
 Cota triumfettii | |||
| Nomenklatur | |||
| Cota J.Gay ex Guss. | |||
| Populærnavn | |||
| gulgåseblomslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | kurvplantefamilien | ||
| Underfamilie | Asteroideae | ||
| Tribus | Anthemideae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 40 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa, Vest-Asia, Nord-Afrika; naturalisert mange andre steder | ||
| Inndelt i | |||
| se egen seksjon | |||
Gulgåseblomslekta (Cota) er ei slekt i kurvplantefamilien.
Artene er flerårige, eller mer sjeldent ett- eller toårige urter. Stengelen er opprett eller oppstigende, håret og lite forgrenet. Plantene har ingen utpreget duft. Bladene sitter spredt og er enkelt- til tredobbelt fjærflikete. Kurvene er ganske store og sitter enkeltvis og endestilt på lange stilker. Randkronene er hunnlige og hvite, gule eller rosa, og skivekronene er tvekjønnede og gule. Kurvbunnen er flat, eller i blant kjegleformet når fruktene modnes, med agner mellom enkeltblomstene. Frukten har ikke fnokk.[1][2][3]
Artene i gulgåseblomslekta ble tidligere regnet til gåseblomslekta (Anthemis). Slekta er naturlig utbredt i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, men flere arter har spredt seg som ugras til ulike deler av verden.[4][5][3] I Norge er gul gåseblom (Cota tinctoria) ganske vanlig i Sør-Norge, og den finnes mer spredt nordover til Finnmark. Donaugåseblom (Cota austriaca) er et sjeldent ugras som nesten bare er funnet ved møller.[6]
Arter
Lo Presti (2010) mener at slekta omfatter omtrent 40 arter.[4] Global Compositae Checklist og Euro+Med Plantbase anerkjenner følgende 27 arter.[7][5]
- Cota altissima
- Cota amblyolepis
- Cota antitaurica
- donaugåseblom (Cota austriaca)
- Cota brachmannii
- Cota coelopoda
- Cota dalmatica
- Cota dipsacea
- Cota dubia
- Cota fulvida
- Cota halophila
- Cota hamzaoglui
- Cota jailensis
- Cota lyonnetioides
- Cota macrantha
- Cota melanoloma
- Cota monantha
- Cota oretana
- Cota oxylepis
- Cota palaestina
- Cota pestalozzae
- Cota samuelssonii
- Cota segetalis
- gul gåseblom (Cota tinctoria)
- Cota talyschensis
- Cota triumfettii
- Cota wiedemanniana
Referanser
- ^ «Cota». Flora of North America. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 408–409. ISBN 82-512-0355-4. [Cota inkludert i Anthemis]
- ^ a b M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 441–442. ISBN 0-7136-7015-0. [Cota inkludert i Anthemis]
- ^ a b R.M. Lo Presti, S. Oppolzer og C. Oberprieler (2010). «A molecular phylogeny and a revised classification of the Mediterranean genus Anthemis s.l. (Compositae, Anthemideae) based on three molecular markers and micromorphological characters». Taxon. 59 (5): 1441–1456. ISSN 1996-8175. JSTOR 20774040. Arkivert fra originalen 3. desember 2017. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ a b W. Greuter (2006). «Cota». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ «Cota». Artsdatabanken. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ C. Flann (2009). «Cota». Global Compositae Checklist. Besøkt 2. desember 2017.
Eksterne lenker
- (en) Gulgåseblomslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Gulgåseblomslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Gulgåseblomslekta hos Dyntaxa
- (en) Gulgåseblomslekta hos ITIS
- (en) Gulgåseblomslekta hos NCBI
- (en) Gulgåseblomslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Gulgåseblomslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Cota – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cota (Asteraceae) – detaljert informasjon på Wikispecies
Autoritetsdata
