Karl Kling
| Karl Kling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. sep. 1910[1][2] Gießen | ||
| Død | 18. mars 2003[1][2] (92 år) Hemmenhofen | ||
| Beskjeftigelse | Formel 1-fører | ||
| Nasjonalitet |  Tyskland | ||
| Utmerkelser | Sportler des Jahres (1952) | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 1954 - 1955 | ||
| Konstruktører | Daimler-Benz | ||
| Verdensmester | 0 | ||
| Løp | 11 | ||
| Seiere | 0 | ||
| Pallplasseringer | 2 | ||
| Pole positions | 0 | ||
| Raskeste runder | 1 | ||
| Poeng | 17 | ||
| Debut | Frankrikes Grand Prix 1954 | ||
| Siste løp | Italias Grand Prix 1955 | ||
| Plassering 1955 | 11. | ||
Karl Kling på Commons | |||
Karl Kling (født 16. september 1910 i Gießen, død 18. mars 2003 i Gaienhofen ved Bodensjøen i Tyskland) var en tysk Formel 1-fører og racingmanager. Han deltok i 11 Formel 1 Grands Prix-løp, og debuterte 4. juli 1954. Han oppnådde to 2 pallplasseringer og totalt 17 mesterskapspoeng.
Kling kom inn i motorsport via sin første jobb som resepsjonist hos Daimler-Benz i 1936, og på fritiden konkurrerte han i bakkeløp og pålitelighetsløp i produksjonsbiler fra Mercedes. Under andre verdenskrig fikk han mekanisk erfaring gjennom flyvedlikehold i Luftwaffe. I 1946 startet han igjen med motorsport i en BMW 328, og senere en Veritas.[3]
Kling var med i utviklingen av Mercedes' retur til internasjonale konkurranser først på 1950-tallet, og hans seier i landeveisløpet Carrera Panamericana i 1952, hvor han kjørte den ennå eksperimentelle Mercedes-Benz 300SL[4] var et definerende øyeblikk i å forsikre ledelsen i Daimler-Benz at motorsport hadde en plass i Mercedes' framtid. Han fikk plass som fører i den gjenopplivede Mercedes Grand Prix-troppen i 1954, og fullførte under et sekund bak den legendariske Juan Manuel Fangio i sin Formel 1-debut,[5] og tok andreplassen i Frankrikes Grand Prix 1954 på den raske Reims-Gueux-banen. Denne lovende starten skulle imidlertid ikke vare, og da Stirling Moss kom til Mercedes i 1955 ble Kling i praksis degradert til tredjefører. Kling vant dog imponerende seire både i Berlin Grand Prix 1954 (på AVUS, enda en høyhastighetsbane) og i Sveriges Grand Prix 1955.
Da Mercedes trakk seg ut av Formel 1 etter 1955-sesongen, tok han over etter sin mentor Alfred Neubauer som sjef for Mercedes motorsport. Han satt i denne stillingen under deres vellykkede rallysatsing på 1960-tallet, og kjørte fra tid til annen også løp selv, hovedsakelig langdistanseløp. Han vant blant annet det store transafrikanske Alger-Cape Town-rallyet i 1961 i en Mercedes-Benz 220SE.[4]
Resultater
Fullstendige Formel 1-resultater
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
| År | Konstruktør | Chassis | Motor | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1954 | Daimler-Benz | Mercedes W196 | Mercedes M196 2,5 L8 | ARG | 500 | BEL | FRA 2 | GBR 7 | GER 4 | SUI Ret | ITA Ret | ESP 5 | 5. | 12 |
| 1955 | Daimler-Benz | Mercedes W196 | Mercedes M196 2,5 L8 | ARG 41 | MON | 500 | BEL Ret | NED Ret | GBR 3 | ITA Ret | 11. | 5 |
Noter til tabellen:
- Note 1: - Delt kjøring med Stirling Moss og Hans Herrmann.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1365563, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Drivers: Karl Kling». GrandPrix.com. Besøkt 22. august 2011.
- ^ a b «Mercedes Racing Driver Karl Kling Dies». Automobile. april 2009. Besøkt 22. august 2011.
- ^ C. Danielson (29. juli 2008). «"Win First, Refuel Later" - Mercedes Silver Arrows Return To Formula One In 1954». eMercedesBenz. Mercedes Benz. Arkivert fra originalen 25. august 2012. Besøkt 22. august 2011.
Litteratur
- Karl Kling, G. Molter, Pursuit of Victory (Bodley Head, London, 1956)
Eksterne lenker
- (de) Karl Kling – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Karl Kling – Driver Database
