Parlamentsvalget i Hellas juni 2012
17. juni 2012 | |||
---|---|---|---|
300 | |||
Valgdeltakelse | 62,47 % av 9,95 millioner stemmeberettigede | ||
Parti | Nea Dimokratia | SYRIZA | PASOK |
Oppslutning | 29.66 %[1] | 26.89 % | 12.28 % |
Representanter | 129 21 | 71 19 | 33 8 |
Parti | Uavhengige grekere | Hellas' kommunistparti | Gyllent daggry |
Oppslutning | 7.51 % | 4.50 % | 6.92 % |
Representanter | 20 13 | 12 14 | 18 3 |
Parti | Demokratiske venstre | ||
Oppslutning | 6.26 % | ||
Representanter | 17 2 | ||
Statsminister før valget | Panagiotis Pikrammenos | ||
Statsminister etter valget | Antonis Samaras | ||
Geografisk fordeling av velgermassen. Nytt demokrati SYRIZA | |||
‹ 2012 2015 › |
Parlamentsvalget i Hellas i juni 2012 fant sted sted 17. juni 2012.[2] Det var seks uker etter parlamentsvalget 6. mai 2012 som ikke resulterte i noe regjeringsdyktig flertall eller koalisjon.
Valgsystem
Hellas' parlament har 300 medlemmer som samtlige er på valg ved et parlamentsvalg. Alle greske borgere som har fylt 18 år er stemmeberettiget, tilsammen 9,85 millioner velgere. I Hellas er det valgplikt for alle, men unnlatelse av å oppfylle plikten medfører ingen sanksjoner.
Forholdstalls- og flertallsvalg
Valget følger et system som i det vesentlige er et forholdstallsvalg. 288 av de 300 setene blir valgt fra 56 valgkretser. Valgkretsenes representasjon i står i forhold til folketallet. Athen har således med sine 1,4 millioner innbyggere 42 plasser i nasjonalforsamlingen. Valget foregår over partilister og velgerne kan kumulere kandidater på den listen de har valgt. I åtte små valgkretser velges kun en kandidat. Her velges den kandidat som får de fleste stemmene, slik at valgsystemet på denne måten også inneholder et element av flertallsvalg. Tolv representanter blir valgt etter rent forholdstallsvalg.
Et parti må overstige en sperregrense på 3 prosent for å bli representert i parlamentet.
Fordeling av seter
Fordelingen av seter i parlamentet skjer slik at det partiet som får flest stemmer også får en bonus på 50 plasser. Et valgforbund har etter dette systemet praktisk talt ingen mulighet til å oppnå bonusen, da deres stemmeandeler blir vektlagt etter hvor mange stemmer de enkelte partier i forbundet mottar. De øvrige stemmene blir fordelt proporsjonalt mellom alle partier som har passert sperregrensen. På denne måten har de store partiene en fordel og kan lettere danne regjering.
Regjeringsdannelse
Antonis Samaras leder av Nytt Demokrati, kunngjorde dagen etter valget at han ville starte forhandlinger om regjeringsdannelse og finne frem til en nasjonal enighet. Han holdt straks møte med lederen av Syriza, Alexis Tsipras som imidlertid ikke ønsket å delta i regjeringen.[3]
Samaras ble 20. juni 2012 av Hellas' president Karolos Papoulias utnevnt som ny statsminister i Hellas.[4] Hans regjering ble støttet av Nytt demokrati, PASOK og Demokratiske venstre og dermed et flertall i Hellas' parlament med 179 av parlamentets 300 medlemmer.